Skoleåret
2017/2018 har vært en spennende reise inn i IKT-verdenen på vår skole.
IKT-satsningen i Midt Telemark har lenge stått stille. Vi har hatt Fronter som
læringsplattform, men ikke brukt mulighetene som ligger i plattformen. Altså;
vi har hatt pianoet, men veldig få har kunnet spille på det. Da måtte vi velge:
Enten lære de ansatte å bruke Fronter med de mulighetene og begrensningene som
ligger der, eller ta et steg i en annen retning. Vår bruk av Fronter har vært
begrenset til lagring og fildeling, og hatt lite fokus på elevenes
læringsutbytte. Dette måtte vi gjøre noe med.
Etter
diverse skolebesøk og vurderinger, tok vi valget om å bevege oss 100 % inn i
Office 365 med Zokrates som overbygging. Hvorfor? Tja....Det er forvirrende å orientere seg i IKT-verdenen. Hvor går den beste veien? Her er det mange som ønsker å svare, og svarene spriker. Det blir omtrent som en saueflokk. En sau breker om Google, en om its Learning, en om Skooler, en om iPad og showbie, mens andre bare rister på hodet. De frykter elevene skal bli digitale troll som sprekker når solen går opp og forskningen forteller om hvor skadelig skjermtid er for oss mennesker. Og hva skal vi egentlig med nye verktøy når vi ikke kan bruke de vi har? Blir vi flinkere til å spille piano dersom vi kjøper et nytt? Ja; hvis det nye pianoet er elektrisk og ferdigprogrammert slik at en tilnærmet tonedøv person kan spille som en konsertpianist! Vi brukte mye tid på å orientere oss i saueflokken, og vi kunne sikkert fulgt etter alle sauene og jobbet oss fram mot et godt resultat, men måtte til slutt satse på en. Det var kanskje det vanskeligste, å velge en god blant mange gode, og å holde fast på valget selv om sauene rundt fortsetter å breke. Den avgjørende faktoren ble Onenote klassenotatblokk. Vårt nye piano!
Jeg fikk utfordringen å kjøre et pilotforsøk på 10. trinn ved Sauherad barne
og ungdomsskole. Elevene fikk utdelt hver sin pc, vi la en plan for opplæring
og klinket til. Nå i juni 2018 ser vi tilbake på et år der elevmedvirkning,
vurderingspraksis, nytenkning og kreativitet har stått i fokus. Elevene har
opplevd en helt annen skolehverdag, og melder tilbake at undervisningen har
vært mer motiverende. Lærerne har etter hvert brukt mulighetene som ligger i
Onenote til å hente kunnskap fra verden og inn i klasserommet; motsatt av det
som har vært tilfelle tidligere da læreboka styrte. Filmer, nettsider og egne
lydopptak har vært noen av ingrediensene. Videoretting av tekster, samskriving
og egne filmer av presentasjoner har elevene opplevd som veldig nyttig. I
tillegg får vi en mye tettere oppfølging av hver elev når vi kan gå inn i
kladdeboken å gi direkte tilbakemeldinger. Vi håper at når noen kan
fortelle suksesshistorier fra klasserommet, trigger det nysgjerrigheten til
andre lærere som ønsker å utvikle seg. Dette er smittsomt, og plutselig er vi i
gang med en omlegging uten mye motstand.
Planene videre er at de lærerne som har fått erfaringer dette året skal
brukes som veiledere fra høsten av.
Onenote
mangler en innleveringsfunksjon. Vi måtte derfor kartlegge ulike muligheter som kunne svare på det behovet. Vi
kunne basert innleveringen på mail, men det hadde vært lite brukervennlig og for
tungvint sammenlignet med Fronter og andre løsninger som finnes. Vi endte opp med
Zokrates. Dette er en portal som ligger
over Office 365, og kan brukes til meldinger, ukeplaner, innleveringer og timeplaner.
Trenger vi alt dette? Egentlig ikke. Drømmen hadde vært at Onenote hadde en
funksjon med innlevering og låsing av mapper/faner på tid. Da hadde verktøyet vært komplett.
Mulig vi kommer dit en dag?
Og
hva er målet med arbeidet vi har gjort dette skoleåret? Økt læring for elevene med utgangspunkt i Kunnskapsløftet, og å gi dem kompetanse til å håndtere virkeligheten vi lever i, og som stadig er i utvikling. Rett
og slett kompetanse for livet nå og framtiden. Vi lever i 2018, og det burde
ikke vært tillatt å ha så store lokale forskjeller mellom skolene som vi har i
Norge. Kommuneøkonomien legger for mange premisser for om elevene får en
opplæring som er tilpasset framtiden, eller er et gufs fra fortiden. Dette er
et sentralt ansvar.
Er
det bare solskinnshistorier fra pilotarbeidet? Å nei… Det har vært mye
frustrasjon, spesielt på det tekniske. Uforklarlig kontokluss og problemer med
synkroniseringer. Vi har brukt mye tid på problemløsing og backup-opplegg. Men
i IKT-verdenen blir veien til hvis vi
går. Det eneste feilen vi kan gjøre er å stå stille.