ISLAM

Arbeidskrav 7; åpent innhold.

Dette er et tenkt tverrfaglig undervisningsopplegg i KRLE og engelsk for 10. trinn med utgangspunkt i temaet ISLAM.

Overordnet mål er at elevene:

- skal få en god introduksjon om hva Islam er.
- kunne forklare hva som er essensen i religionen.
. kunne forklare opprinnelsen til islam i grove trekk.
- kunne forklare forskjellen mellom sunni og shia islam.
- Kunne si noe om mangfoldet vi finner blant muslimer i Norge
- kunne hente ut og bruke faktastoff på engelsk i arbeidet med et opplegg i KRLE.


Introduksjon til temaet:

Dette er en video av høy kvalitet som gir et kort og oversiktlig riss av religionene. Den er av høy kvalitet, og god visuelt.




Livet til Muhammed og opprinnelsen til Islam:

Dette er en mer krevende film. Den er et opptak av en presentasjon, men engelsken er god og skal være mulig å forstå for elever 10. klasse.





Forskjellen mellom sunni og shia.

Dette er en kort og informativ film som forklarer kort om bakgrunnen, og påstår at makt er drivkraften bak splittelsen, og ikke det religiøse utgangspunktet. Denne er nok i overkant overfladisk, men formen passer godt etter den forrige filmen.


Hvordan er det å være muslim i Norge?

Jeg er muslim


Dette er en film laget av NDLA. Den viser noe av det mangfoldet blant muslimer i Norge, og viser hvordan religionene kommer til uttrykk i vår kultur.


Oppsummering: 

Repetisjon av islams historie

Til slutt er denne ressursen en fin oppsummering og repetisjon på norsk for å sikre at alle har fått med seg det viktigste.



Denne testen er egentlig laget for elever på videregående skole, men er såpass enkel at den kan brukes på 10.trinn.

Test deg selv


Jeg mener at innholdet i disse åpne ressursene dekke store deler av kompetansekravene for KRLE på 10. trinn. Å lage et opplegg på denne måten frigjør tid jeg kan bruke til å følge opp enekltelever som trenger et mer forenklet eller tilpasset opplegg. Linkene fra NDLA ville jeg gjerne lagt inn på samme måte som Youtube-filmene, men dette lot seg av en eller annen grunn ikke gjøre.

Eksempel på et tenkt digitalt vurderingsopplegg i KRLE.

Dette er et opplegg som ikke er gjennomført, men som jeg planlegger å  gjennomføre i en eller annen form i løpet av neste skoleår.

Tema er Etikk og filosofi i 10. klasse, og vi har satt av 4 økter på 45 minutt.

Opplegget tar utgangspunkt i kompetansemålene:

• presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer
• gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter.
• gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter

Klassen bruker Onenote, og vi har laget et læringsløp i Innholdsbiblioteket som elevene tar utgangspunkt i. Opplegget starter med en førtest vi har laget i Forms. Her kan vi lage flervalgsoppgaver som:

• Hva er etikk? 
• Hva er Sokrates mest kjent for?
• Hva er en etisk modell? 
• Hva er pliktetikk?
• Hvem brukte begrepet kategorisk imperativ?

Case:
Du kjører på en vei i 80 km/t. Det er veldig glatt og du har ikke mulighet til å bråstoppe. Plutselig hopper en gutt  på 6 år ut i veien. Din eneste mulighet er å vri bilen inn på en rasteplass. Problemet er at der står fem gamle damer og studere de nye rullatorene de har fått.

Hva velger du? Hvorfor?

Gjennomføring: 
Forms lager vi i Office 365 og limer inn linken i Onenote.

Med noen tilpasninger kunne vi gjort denne første oppgaven som en Kahoot eller i Mentimeter. Ulempen da er at vi ikke ser hvem som har svart hva.

Deretter gjennomfører vi læringsløpet. Vi linker inn starten av filmen Sofies verden, og kobler filmen på utvalgt fagstoff om etikk og etisk tenkning. Deretter jobber vi i grupper der vi diskuterer casen i førtesten. 
Hvorfor tenker vi som vi gjør? Denne kan vi gjøre i Mentimeter slik at vi visuelt får se hvordan klassen som helhet tenker. Vi bruker også Mentimeter for å bli enige om hvordan man tenker plikt-, dyd-, og konsekvensetisk rundt problemstillingen.  Her kan vi også bruke samarbeidsområdet i Onenote.

Til slutt er vi klar med en retest i Forms. Elevene får de samme oppgavene, men må samtidig gi en tilbakemelding på egen innsats i form av gradering 1-5.

Fordelen med denne måten å jobbe på, er at elevene får mulighet til å vise forkunnskapen sin , event mangel på forkunnskap før vi starter.   Film som medium kommuniserer godt med elevene, og Sofies verden stiller mange spørsmål kan vekke interessen for teamet. Casen pleier å engasjere. Når de først har tatt stilling til utfordringen uten noe særlig med forkunnskap, kan det bli en spennende erfaringer å måtte bruke modeller og filosofiske tanker når de etter hvert skal begrunne sitt eget standpunkt.Dette er også et eksempel på klassen som et praksisfellesskap der det foregår forhandlinger mellom de ulike subjektene. Dette er en god innfallsvinkel basert på sosiokulturell læringsteori.  

Ettertesten vil avstemme prosessen de har vært i, og om de har endret synspunkt i casen. Vi kan lage mange ulike caser for å gjøre stoffet enda mer relevant for elevene. Ettertesten gir også meg som lærer en umiddelbar respons på progresjonene i temaet. Jeg kan kommentere direkte i Onenote, og eventuelt gi nye oppgaver til de elevene som har oppnådd målene.

IKT-tanker i juni

Skoleåret 2017/2018 har vært en spennende reise inn i IKT-verdenen på vår skole. IKT-satsningen i Midt Telemark har lenge stått stille. Vi har hatt Fronter som læringsplattform, men ikke brukt mulighetene som ligger i plattformen. Altså; vi har hatt pianoet, men veldig få har kunnet spille på det. Da måtte vi velge: Enten  lære de ansatte å bruke Fronter med de mulighetene og begrensningene som ligger der, eller ta et steg i en annen retning. Vår bruk av Fronter har vært begrenset til lagring og fildeling, og hatt lite fokus på elevenes læringsutbytte. Dette måtte vi gjøre noe med.

Etter diverse skolebesøk og vurderinger, tok vi valget om å bevege oss 100 % inn i Office 365 med Zokrates som overbygging. Hvorfor? Tja....Det er forvirrende å orientere seg i IKT-verdenen. Hvor går den beste veien? Her er det mange som ønsker å svare, og svarene spriker. Det blir omtrent som en saueflokk. En sau breker om Google, en om its Learning, en om Skooler, en om iPad og showbie, mens andre bare rister på hodet. De frykter elevene skal bli digitale troll som sprekker når solen går opp og forskningen forteller om hvor skadelig skjermtid er for oss mennesker. Og hva skal vi egentlig med nye verktøy når vi ikke kan bruke de vi har? Blir vi flinkere til å spille piano dersom vi kjøper et nytt? Ja; hvis det nye pianoet er elektrisk og ferdigprogrammert slik at en tilnærmet tonedøv person kan spille som en konsertpianist! Vi brukte mye tid på å orientere oss i saueflokken, og vi kunne sikkert fulgt etter alle sauene og jobbet oss fram mot et godt resultat, men måtte til slutt satse på en. Det var kanskje det vanskeligste, å velge en god blant mange gode, og å holde fast på valget selv om sauene rundt fortsetter å breke. Den avgjørende faktoren ble Onenote klassenotatblokk. Vårt nye piano! 

Jeg fikk utfordringen  å kjøre et pilotforsøk på 10. trinn ved Sauherad barne og ungdomsskole. Elevene fikk utdelt hver sin pc, vi la en plan for opplæring og klinket til. Nå i juni 2018 ser vi tilbake på et år der elevmedvirkning, vurderingspraksis, nytenkning og kreativitet har stått i fokus. Elevene har opplevd en helt annen skolehverdag, og melder tilbake at undervisningen har vært mer motiverende. Lærerne har etter hvert brukt mulighetene som ligger i Onenote til å hente kunnskap fra verden og inn i klasserommet; motsatt av det som har vært tilfelle tidligere da læreboka styrte. Filmer, nettsider og egne lydopptak har vært noen av ingrediensene. Videoretting av tekster, samskriving og egne filmer av presentasjoner har elevene opplevd som veldig nyttig. I tillegg får vi en mye tettere oppfølging av hver elev når vi kan gå inn i kladdeboken å gi direkte tilbakemeldinger. Vi håper at når noen kan fortelle suksesshistorier fra klasserommet, trigger det nysgjerrigheten til andre lærere som ønsker å utvikle seg. Dette er smittsomt, og plutselig er vi i gang med en omlegging uten mye motstand.  Planene videre er at de lærerne som har fått erfaringer dette året skal brukes som veiledere fra høsten av.

Onenote mangler en innleveringsfunksjon. Vi måtte derfor kartlegge ulike muligheter som kunne svare på det behovet. Vi kunne basert innleveringen på mail, men det hadde vært lite brukervennlig og for tungvint sammenlignet med Fronter og andre løsninger som finnes. Vi endte opp med Zokrates.  Dette er en portal som ligger over Office 365, og kan brukes til meldinger, ukeplaner, innleveringer og timeplaner. Trenger vi alt dette? Egentlig ikke. Drømmen hadde vært at Onenote hadde en funksjon med innlevering og låsing av mapper/faner på tid. Da hadde verktøyet vært komplett. Mulig vi kommer dit en dag?

Og hva er målet med arbeidet vi har gjort dette skoleåret? Økt læring for elevene med utgangspunkt i Kunnskapsløftet, og å gi dem kompetanse til å håndtere virkeligheten vi lever i, og som stadig er i utvikling. Rett og slett kompetanse for livet nå og framtiden. Vi lever i 2018, og det burde ikke vært tillatt å ha så store lokale forskjeller mellom skolene som vi har i Norge. Kommuneøkonomien legger for mange premisser for om elevene får en opplæring som er tilpasset framtiden, eller er et gufs fra fortiden. Dette er et sentralt ansvar.

Er det bare solskinnshistorier fra pilotarbeidet? Å nei… Det har vært mye frustrasjon, spesielt på det tekniske. Uforklarlig kontokluss og problemer med synkroniseringer. Vi har brukt mye tid på problemløsing og backup-opplegg. Men i IKT-verdenen blir veien til hvis vi går. Det eneste feilen vi kan gjøre er å stå stille.